Hvordan unngå identitetstyveri?

Identitetstyveri er at noen later som om de er deg, vanligvis for å få tak i penger. Du bør være klar over disse faresignalene og vite om disse forebyggende tipsene.

Identitetstyveri er når noen bruker dine personlige data – navnet ditt, personnummeret ditt, fødselsdato etc. – for å utgi seg for å være deg. Vanligvis er dette data de har stjålet fra deg.

Dette bør du vite for å kunne redusere sjansene dine ved å bli offer for identitetstyveri. Du må kunne se faresignalene og gjøre noe raskt for å begrense skadene.

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri er det som skjer når noen stjeler sensitiv informasjon om deg for å utgi seg for være deg eller for å stjele fra deg. Mye kan skje ved identitetstyveri, som at tyver tømmer bankkontoen din eller investeringskontoen din, får kreditt i ditt navn, får tilgang til tjenester, stjeler det du skal få tilbake på skatten, bruker informasjonen din for å få medisinske tjenester, eller gir navnet og adressen din til politiet hvis de blir arrestert.

Gjentakende datainnbrudd betyr at informasjonen din allerede kan ligge tilgjengelig for andre. Det er realiteten, og det er smart å ta noen grep for å forhindre at folk med onde hensikter kan bruke informasjonen din og ødelegge økonomien for deg.

Noen forskjellige typer identitetstyverier, og hvordan du skal kjenne dem igjen

Når en kriminell har identiteten din, kan den utnyttes på forskjellige måter:

1. Identitetstyveri brukt for å få kreditt

Dette er når en kriminell bruker den personlige informasjonen din, som for eksempel fødselsdato og personnummer, for å søke om kreditt.

Faresignaler: Du kan se uventede endringer i kredittscoren din, eller det vil dukke opp en konto du ikke kjenner på kredittrapportene dine. Det kan hende du får inkassovarsel eller rettslige krav mot deg. Den beste måten å unngå disse problemene på er å fryse kreditten.

6. Overtakelse av kontoen

Kriminelle kan bruke personlig informasjon til å få tilgang til kontoene dine, og så forandre på passord og adresser så du ikke lenger får tilgang.

Faresignaler: En e-post, brev eller SMS fra finansinstitusjonen din som nevner aktivitet som du ikke gjenkjenner, som endring av passord eller e-post, eller mystiske transaksjoner.

7. Identitetstyveri i forbindelse med kriminell aktivitet

Denne typen identitetstyveri skjer når noen oppgir navn og kontaktinformasjon til andre til myndighetene i forbindelse med arrestasjon eller etterforskning. Det blir ofte gjort ved hjelp av falske ID, som et falskt sertifikat.

Faresignaler: Du blir plutselig anholdt av politiet av grunner som virker helt ukjent for deg, eller du får problemer med å få jobb etter at de finner noe i bakgrunnssjekken.

–

Hvordan kan du unngå identitetstyveri?

Vær oppmerksom på phishing og spoofing.

Svindlere kan få en telefonoppringning til å se ut som om den kommer fra myndighetene eller fra selskaper, og e-poster kan se helt legitime ut, men de er ute etter å stjele informasjon fra deg. Det er bedre å ringe selv eller finne kontaktinformasjon på en offisiell hjemmeside, i stedet for å svare på en mystisk oppringning eller e-post. Vær veldig forsiktig med vedlegg – det kan inneholde skadevare.

Begrens hvor mye du har med deg.

Ta kun med deg identifikasjon, kredittkort og bankkort som du absolutt trenger. Oppbevar andre identitetsdokumenter og kort på et trygt sted.

Se over kredittkort- og bankkortutskriftene regelmessig

Det er viktig å holde oversikt over kredittkort- og bankkontoutskriftene, fordi noen som har tatt kontoinformasjonen din kan gjøre små endringer for å se om du merker det eller ikke. Det kan være små transaksjoner som verken du eller banken legger merke til. Du skal være oppmerksom på når kontoutskriftene skal komme, og følge opp med banken eller kredittkortselskapet hvis den ikke kommer i tide.

Bruk passord og skift dem ut ofte.

Når du bruker passord for de forskjellige kontoene online, skal du bruke passord som ikke er enkle å gjette eller finne ut av. Du bør unngå å bruke innlysende passord som «1234,», «qwerty,» navn på barn, ektefelle, eller kjæledyr, eller annen personlig informasjon.

Makuler dokumenter som inneholder personlig informasjon før du kaster det i søpla

Det kan virke gammeldags at noen roter rundt i søpla di for å stjele informasjon, spesielt med tanke på hvor vanlig det er med phishing og datainnbrudd, men det er fortsatt kriminelle som gjør dette. Noen kan kanskje se etter verdigjenstander eller møbler, mens andre er ute etter å stjele personlig informasjon.

Behold noen måneder med utskrifter for bankkonto og kredittkort, strømregninger og andre dokumenter som inneholder personlig informasjon, og oppbevar det på et trygt sted. Resten bør du makulere.

Unngå å etterlate deg et papirspor.

Du skal aldri gå fra kvitteringer fra minibanken, kredittkortet, eller bensinstasjonen.

Ikke slipp kredittkortet ut av syne.

Er du engstelig for svindling? Du skal alltid holde øye med kortet ditt, og når det ikke er mulig er det bedre å betale med kontanter.

Ikke overse programvare oppdateringer.

Hackere kan utnytte sikkerhetshull i smarttelefonen din eller operativsystemet ditt, for å komme forbi brannmuren og stjele informasjonen din.

Når et selskap oppdager et sikkerhetshull i operativsystemet vil de utvikle og sende ut en oppdatering til brukerne. Før oppdateringen er installert er brukerinformasjonen fortsatt sårbar.

–

Spør før du deler informasjonen din.

Ikke vær redd for å spørre om ting hvis noen ber deg om å dele personlig informasjon som personnummer eller fødselsdato.

Disse spørsmålene kan hjelpe deg til å finne ut om det er trygt å dele informasjon:

1. Spør hvorfor selskapet trenger denne informasjonen og hva som vil skje hvis du ikke gir informasjonen.
2. Spør hvordan de vil beskytte informasjonen din og hvem de vil dele den med.
3. Spør om å få se en personvernserklæring. Hvis selskapet ikke har en, eller sender deg et dokument som du ikke forstår, er det kanskje best å ikke dele informasjonen din med dette selskapet.

Hvor mye vil du låne?

25 000 kr30 000 kr35 000 kr40 000 kr45 000 kr50 000 kr55 000 kr60 000 kr65 000 kr70 000 kr75 000 kr80 000 kr85 000 kr90 000 kr95 000 kr100 000 kr105 000 kr110 000 kr115 000 kr120 000 kr125 000 kr130 000 kr135 000 kr140 000 kr145 000 kr150 000 kr155 000 kr160 000 kr165 000 kr170 000 kr175 000 kr180 000 kr185 000 kr190 000 kr195 000 kr200 000 kr205 000 kr210 000 kr215 000 kr220 000 kr225 000 kr230 000 kr235 000 kr240 000 kr245 000 kr250 000 kr255 000 kr260 000 kr265 000 kr270 000 kr275 000 kr280 000 kr285 000 kr290 000 kr295 000 kr300 000 kr305 000 kr310 000 kr315 000 kr320 000 kr325 000 kr330 000 kr335 000 kr340 000 kr345 000 kr350 000 kr355 000 kr360 000 kr365 000 kr370 000 kr375 000 kr380 000 kr385 000 kr390 000 kr395 000 kr400 000 kr405 000 kr410 000 kr415 000 kr420 000 kr425 000 kr430 000 kr435 000 kr440 000 kr445 000 kr450 000 kr455 000 kr460 000 kr465 000 kr470 000 kr475 000 kr480 000 kr485 000 kr490 000 kr495 000 kr500 000 kr505 000 kr510 000 kr515 000 kr520 000 kr525 000 kr530 000 kr535 000 kr540 000 kr545 000 kr550 000 kr555 000 kr560 000 kr565 000 kr570 000 kr575 000 kr580 000 kr585 000 kr590 000 kr595 000 kr600 000 kr

E-postadresse

Mobilnummer

Dette er ikke en lånesøknad, vi samler informasjon for å presentere forskjellige alternativer der du kan søke om lån. Ønsker du ikke å registrere deg? Sjekk vår komplette sammenligning her.

Jeg har lest og akseptert personvernerklæringen .

Ja takk, Top5Credits må gjerne kontakte meg via e-mail og sms med relevante tilbud og informasjon om lån. Dette kan komme opptil 3-5 ganger per uke. Våre samarbeidspartnere er Axo Finans, Digifinans, TF Bank, Unofinans, Zmarta, Kredittlånet, re:member og Sambla. Les mer.