Er Norge på vei inn i en resesjon?

Verden gikk inn i en kort lavkonjunktur i april 2020. Siden den gang har økonomien gått gjennom utfordringer med suppy chain, inflasjon og stigende renter.

Inflasjonen er høy på verdensbasis, kostnader ved lån stiger, og aksjemarkedet har vært gjennom mye. I det siste har det vært mange diskusjoner omkring hvorvidt en nedgang er uunngåelig, og hvor ille det kan bli.

Det er mange faktorer som peker på at vi kanskje er på vei inn i økonomiske nedgangstider. Er vi allerede inne i det, eller er vi på vei?

Er vi inne i en økonomisk nedgangstid?

Nei, det er fortsatt ikke lavkonjunktur. Den siste lavkonjunkturen varte fra februar 2020 til april 2020. Det har ikke kommet offisielle uttalelser på at vi er i en nedgangstid siden det. Men det vil også ta flere måneder med data for å kunne se utviklingen før en slik uttalelse kan komme.

Hva er resesjon?

Resesjon eller lavkonjunktur beskrives ofte som at den økonomiske aktiviteten går nedover i to sammenhengende kvartaler. Men noen kilder beskriver det på en annen måte, at det er en betydelig nedgang i økonomisk aktivitet som varer over flere måneder. Det er tre viktige kriterier: dybde, utbredelse og varighet. For å vurdere disse kriteriene må vi se på sysselsetting, forbruk justert for inflasjon, produksjon i industrien og inntektsnivået. Det holder ikke å se på disse kriteriene hver for seg, man må se på helheten og trendene over tid. Noen av faktorene kan veie opp for svakheter i de andre. I 2020 var det en ekstrem nedgang i økonomisk aktivitet, men det varte ikke så lenge.

Hva forårsaker lavkonjunktur?

Lavkonjunktur kan komme av forskjellige grunner, for eksempel et økonomisk sjokk forårsaket av ukontrollert inflasjon. Dette er noen av hovedårsakene til lavkonjunktur:

Et plutselig økonomisk sjokk: Et økonomisk sjokk er en plutselig overraskelse som kan forårsake økonomisk skade. På 1970-tallet kuttet plutselig OPEC olje tilgangen uten forvarsel, og i tillegg til å forårsake resesjon var det lange køer for å få tak i bensin til bilen. Et annet eksempel er at ved utbruddet av koronaviruset stengte verden plutselig ned og det ble et økonomisk sjokk.

For høyt gjeldsnivå: Det kan skje når privatpersoner og bedrifter tar opp for mye gjeld, og kostnaden ved å betjene gjelden blir for høy, og de kommer til et punkt der det blir umulig å betale regninger. Mislighold av gjeld og konkurser kan skade økonomien. Gjeldskrisen på 80-tallet er et godt eksempel på det, da det først var veldig billig å ta opp lån, og mange lånte mye mer enn de var i stand til å betjene. Da rentene økte kraftig var det mange som fikk store problemer med å betale avdragene.

Spekulasjonsbobler: Når avgjørelser om investering blir følelsesbasert, kan det lett føre til dårlige avgjørelser. Investorer kan bli altfor optimistiske når økonomien går godt. De kan ta irrasjonelle avgjørelser, og det kan føre til bobler som blåser opp aksjeprisene. Og akkurat som med en boble, så kan den sprekke, og når investorer selger i panikk kan det føre til at markedet krasjer som så forårsaker økonomiske nedgangstider.

For høy inflasjon: Inflasjon er at priser stiger stabilt over tid. Inflasjon i seg selv er ikke ille, men for høy inflasjon kan være farlig. Sentralbanker kontrollerer inflasjonen ved å justere rentene, og høyere renter fører til lavere økonomisk aktivitet. Hvis inflasjonen er ute av kontroll, noe som skjedde i USA på 1970-tallet, må noe gjøres, og sentralbanken økte rentene skarpt for å stanse utviklingen, og det var igjen med på å skape nedgangstider.

For høy deflasjon. Akkurat som ukontrollert inflasjon kan skape nedgangstider, kan deflasjon også skape store problemer. Deflasjon er at prisene går ned over tid, noe som gjør at lønnsomhet i produksjonen og lønnsnivået går ned, og prisnedgangen faller ytterligere. Når denne negative spiralen kommer ut av kontroll skaper det store problemer for økonomien. Sentralbanker og økonomer har få verktøy som kan løse problemer knyttet til deflasjon. Japan hadde store problemer med deflasjon på 1990-tallet og det forårsaket alvorlig lavkonjunktur.

Teknologiske endringer: Nye oppfinnelser kan øke produktiviteten og hjelpe økonomien på lengre sikt, men det kan også forårsake problemer på kort sikt. Tenk på det 19. århundret med alle de teknologiske gjennombruddene som effektiviserte industrien. Den industrielle revolusjonen gjorde at noen yrker forsvant helt, og da mange mistet jobben førte det til nedgangstider og vanskelige kår for mange. Nå for tiden er mange økonomer bekymret for hva gjennombrudd med kunstig intelligens og automatisering kan gjøre med økonomien dersom yrkesgrupper blir overflødige og mange mister jobben.

Hva skjer med sysselsettingen?

Det er lav arbeidsledighet, og sysselsettingen kan virke stabil, kanskje den mest stabile delen av økonomien. Men det er ikke sikkert det varer. Mange bedrifter sliter, og har hatt store utfordringer gjennom pandemien, og mange har problemer med inflasjon, renter som øker og lav etterspørsel etter produkter og tjenester. Noen vil være nødt til å permittere ansatte.

Under Finanskrisen i 2007-2009 var det mange land som hadde problemer. Arbeidsledigheten økte og det tok ofte opp mot 8-9 måneder å skaffe seg en ny jobb. Det kan være smart å se over hvor mye oppsparte midler du har, i tilfelle det skulle bli problemer og du av en eller annen grunn skulle miste jobben. Det finnes gode ordninger med arbeidsledighetstrygd, men det er ikke enkelt å leve på over tid, hvis det skulle ta litt tid å finne en ny jobb med samme lønnsnivå som tidligere. Kanskje det er smart å være forsiktig med forbruket, og vurdere andre inntektskilder for å bygge opp litt ekstra midler. Kanskje du også skal tenke litt over CVen din og passe på at den er oppdatert.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende, og bekymrer deg over de økonomiske utsiktene, kan det være smart å se på alternative inntektskilder. Kanskje det er lurt å bygge opp en buffer med oppsparte midler. Hvis vi ser tilbake på tidligere nedgangstider, er det kanskje noe å lære, og det er alltid bra å ha litt penger i baklomma, i tilfelle det skulle trenges.

Hvor lenge varer nedgangstider?

Hvis vi ser på lengden av gjennomsnittlige nedgangstider mellom 1945 og 2009 så varte de i 11 måneder. Tilsvarende tall fra mellom 1854 og 1919 er 21.6 måneder. Over de siste 30 årene har verden gått gjennom noen nedgangstider:

Covid-19 krisen varte relativt sett ganske kort, i USA er den målt til å være bare 2 måneder som er den korteste perioden med lavkonjunktur som er målt.

Finanskrisen (fra desember 2007 til juni 2009) var forårsaket av en boble i eiendomsmarkedet i USA. Krisen var ikke like dyp som den store depresjonen for eksempel, men den varte i 18 måneder og påvirket økonomier verden over.

Dot com krisen fra mars 2001 til november 2001 var også en krise som spredte seg langt utenfor USA etter at den startet der. Tech boblen og en rekke skandaler innenfor finansverdenen skjedde samtidig med 9/11 angrepene, som førte til en økonomisk nedtur. Men denne varte ikke så lenge før pilene begynte å peke oppover igjen.