Hvor mye sparepenger burde jeg ha?

De viktigste punktene

Identifiser beløpet for hvor mye du burde ha spart opp, ved å legge sammen kjerneutgiftene dine i tre til seks måneder.

Du kan bygge opp saldoen din ved å sette opp periodiske overføringer til sparekontoer med høy rente, kutte utgifter og øke inntektene dine.

Hvis du allerede har nok i sparepenger, vurder å investere pengene.

Det finnes ikke noe entydig svar på spørsmålet om hvor mye penger du skal ha på sparekontoen din. Standardanbefalingen er å ha nok til å dekke tre til seks måneders basisutgifter. Men nøyaktig hvor mye penger det er snakk om, avhenger av livsstilen din.

Det kan virke skremmende å skulle legge bort en så stor mengde penger til sparing. Med engod plan på plass er det likevel gjennomførbart. Den følgende teksten hjelper deg å finne ut hva målsaldoen din bør være, pluss noen måter å raskt øke sparepengene dine på.

Å finne måltallet ditt

For å finne ut hvor mye du bør sette av til sparing, eller hvor store utgifter du har over en periode på tre til seks måneder, så må du finne ut hvor mye du vanligvis bruker på de viktigste regningene dine. Du kan starte med å gå gjennom nylige utskrifter for bruk av bank- og kredittkort.

Vurder bare viktige utgifter, som husleie eller boliglån, forsikringspenger, lån og andre gjeldsbetalinger, samt utgifter til dagligvarer og transport. Du ønsker å ha nok sparepenger til å kunne dekke de viktigste regningene i noen måneder uten å måtte låne penger. Du trenger ikke nødvendigvis å inkludere bidrag til sparing, utgifter til å spise ute eller annen underholdning. Det må antas at du vil redusere slike kostnader drastisk i en nødssituasjon.

Å ha tre til seks måneder med utgifter spart er en generell regel, men du kan også velge å spare mer. Hvis du tror det vil ta lengre tid enn seks måneder å finne en ny jobb, eller hvis inntekten din er uregelmessig, kan det være smart å spare opp penger til faste utgifter for en lenger periode. Det kan også være lurt å sette et høyere sparemål for å kunne tillate valgfrie utgifter, for eksempel å gå ut og spise eller delta på andre underholdende aktiviteter.

Mindre enn ett år

Dine kortsiktige sparepenger kan brukes til å feriere på Aruba, kjøpe gaver eller betale skatt.

Mindre enn ett tiår

Du kan eksempelvis bruke disse pengene til å bytte ut oppvaskmaskinen, fikse bilen, dekke en stor forsikringssum, holde deg flytende når du er mellom jobber eller når du skal betale forskuddsbetaling på et hus.

Livstid

Pensjon er det ultimate langsiktige sparemålet.

Nå tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvor mye bør du spare i måneden? La oss dele dette opp etter ulike mål:

Alt annet

Lag en liste over store utgifter i løpet av det neste tiåret, alt fra å bytte takrenner til å arrangere bryllupet ditt. (Hvis det er enklere kan du også oppgi brede kategorier som «hjemreparasjoner», «ferier» og «bryllup».)

Pensjonsplanlegging kan være skremmende i alle aldre, og det er kanskje enda mer skremmende tidlig i karrieren. Når pensjonisttilværelsen virker så langt i fremtiden, er det vanskelig å planlegge for at den kommer, særlig når det er så mange konkurrerende prioriteringer i nåtiden. Mange unge i dag må betale ned på et studielån, prøver å spare penger for å kjøpe bolig, eller sparer kanskje til barnas framtid.

Likevel er det viktig å gjøre jevn fremgang mot dine sparingsmål, uansett alder. Dessuten kan det å få oversikt over hvor du står, hjelpe deg med å planlegge med god intensjon, basert på din egen situasjon.

Hva burde jeg ha spart?

Det er mye forskning som viser at folk har en tendens til å stole på estimater eller tommelfingerregler når det kommer til økonomiske beslutninger.

Med dette i tankene, publiserer mange finansfirmaer sparereferanser som viser de ideelle nivåene for sparing i forskjellige aldre, i forhold til en persons inntekt. En estimert sparesum er imidlertid ikke en erstatning for omfattende planlegging, men det kan være en enkelt mål på om du er noenlunde i rute. Det er uansett mye bedre enn å gjette blindt!! Enda viktigere – estimatene fungere som en katalysator for å iverksette tiltak og begynne å spare mer.

For at referanseverdiene skal være nyttige, må de være imidlertid realistiske. Å sette målet for lavt kan føre til en falsk følelse av selvtillit, samtidig som det å sette målet for høyt kan hindre folk fra å komme i gang. Artikler om mål for pensjonssparing har skapt livlig diskusjon om hvor realistiske målene som oppgis faktisk er.