Hvor mye boliglån har jeg råd til?

Når du skal bestemme deg for hvilken boligpris du har råd til, er en nyttig retningslinje å følge en regel ved navn 36 %-regelen. Dine totale månedlige gjeldsbetalinger (lån, kredittkort, bilutgifter og mer), samt det forventede boliglånet, huseierforsikringen og eiendomsskatten, skal aldri utgjøre mer enn 36 % av bruttoinntekten din (dvs. inntekten før skatt).

Selv om det er spennende å kjøpe et nytt hjem, bør det også gi deg en følelse av stabilitet og økonomisk trygghet. Du ønsker ikke å finne deg selv i en situasjon hvor du lever måned til måned med knapt nok inntekt til å dekke alle forpliktelsene dine; eksempelvis boliglån, hvitevarer, dagligvarer, gjeldsbetalinger og lignende.

Hvor mye boliglån har jeg råd til?

For å beregne hvor mye penger du kan bruke på hus, tar vi hensyn til noen få hovedposter, som husholdningsinntekten din, månedlig gjeld (for eksempel betaling av billån og studielån), samt mengden tilgjengelig oppsparte penger å bruke på en forskuddsbetaling. Som boligkjøper vil du ha et visst nivå av komfort og fleksibilitet når det kommer til månedlige boliglånsbetalinger.

Mens din husholdningsinntekt og vanlige månedlige gjeld kan være relativt stabilt, kan uventede utgifter og uplanlagte utgifter påvirke sparingen din.

En god tommelfingerregel er derfor å ha tre til seks måneders vanlige betalinger, inkludert boligbetaling og annen månedlig gjeld, i reserve. Dette vil tillate deg å dekke boliglånsbetalingene i tilfelle en uventet hendelse skulle skje.

Hvordan påvirker forholdet mellom gjeld og inntekt hva du har råd til?

En viktig beregning som banken din bruker for å beregne hvor mye penger du kan låne, er forholdet mellom gjeld og inntekt. De sammenligner den totale månedlige gjelden din (for eksempel boliglånsbetalinger, inkludert forsikring og eiendomsskatt) med din månedlige inntekt før skatt.

Vanligvis bør ikke boligutgiftene overstige mer enn en tredjedel av din månedlige inntekt.

Boliglånskalkulator | Hvor mye kan jeg låne?

Bruk kalkulator: se nærmere på tallene

  • Finn ut hvor mye du (og din partner eller medlåntaker, hvis det er tilfelle) tjener hver måned. Inkluder alle inntektskildene dine, fra underholdsbidrag til investeringsoverskudd til leieinntekter.
  • Deretter oppgir du de beregnede boligkostnadene dine og den totale summen som skal nedbetales. Inkluder årlig eiendomsskatt, huseierforsikringskostnader, estimert boliglånsrente og lånebetingelsene (i-form av hvor lenge du ønsker å betale ned på boliglånet). Det populære valget er nedbetaling over 30 år, men noen låntakere benytter kortere lånetid.
  • Til slutt, tell opp utgiftene dine. Dette er alle pengene som går ut på månedlig basis. Vær nøyaktig når det kommer til hvor mye du bruker, da dette er en stor faktor som påvirker hvor mye penger du har råd til å bruke på hus.

Hvordan beregne hvor mye penger du kan bruke på huset

Boligbudsjettet ditt vil delvis bestemmes av vilkårene for boliglånet ditt, så i tillegg til å gjøre en nøyaktig beregning av dine eksisterende utgifter, er det viktig å få et nøyaktig bilde av lånebetingelsene, samt å lete rundt etter ulike långivere for å finne det beste tilbudet for deg. Långivere har en tendens til å gi de beste tilbudene til låntakere med høy kredittscore, lav gjeld og gode nedbetalinger.

Hvordan påvirker forholdet mellom gjeld og inntekt mulighetene dine?

Långivere vil også se på forholdet ditt mellom gjeld og inntekt, for å få et klart bilde av hvor risikabelt det er å låne deg penger. Enkelt sagt, jo høyere gjeld du har sammenlignet med inntekten din, desto mer vil långiveren tvile på din evne til å betale tilbake lånet.

Långivere har maksimale grener på forholdet mellom gjeld og inntekt, som kan stå i veien for å bli godkjent for et boliglån. På konvensjonelle lån for eksempel, liker långivere vanligvis å se etter et gjeld til inntekt forhold under 43 prosent, selv om det i noen tilfeller er 50 prosent. Hvis du vil krympe gjeldsforholdet ditt før du søker om boliglån, noe som er en god idé, så gjelder det å betale ned kredittgjelden din og annen gjentakende gjeld som studielån og bilbetalinger.

Rente

Renten er beløpet som en långiver belaster en låntaker for å ta opp et lån. Vanligvis er renten uttrykt som en årlig prosentandel av lånesaldoen. Låntakeren foretar betalinger (med renter) til utlåner over en bestemt periode, inntil lånet er betalt ned i sin helhet. Vår kalkulator for hva du har råd til bruker den gjeldende nasjonale gjennomsnittlige boliglånsrenten. Renten din vil videre variere basert på faktorer som kredittverdighet og nedbetalinger. Beregn boliglånsrenten din.

Lånetid

Lånetiden er lengden du godtar å betale tilbake boliglånet på. Den vanligste løpetiden for et boliglån er 30 år, eller 360 måneder, men ulike vilkår er tilgjengelige avhengig av hvilken type boliglån som passer best for din situasjon. Du kan redigere låneperioden (i måneder) i kalkulatoren for hva du har råd til, under avanserte innstillinger.

Hvor mye vil du låne?

Dette er ikke en lånesøknad, vi samler informasjon for å presentere forskjellige alternativer der du kan søke om lån. Ønsker du ikke å registrere deg? Sjekk vår komplette sammenligning her.

Renteeksempel: 100 000 kr o/5 år, nom. rente 11,90%, eff. rente 13,70%, kostnad 35 858 kr. Totalt 135 858 kr.
Effektiv rente min 5,34% – max 991,00%. Nedbetalingstid min 1 mnd – max 30 år.